fredag 13. juni 2014

Om det å glemme og annen kognitiv svikt.

Herlighet jeg blir like flau hver gang det skjer, men det har skjedd litt for ofte spør du meg. Jeg snakker om å stå i kassa på kiwi og idet jeg skal taste koden på kortet mitt, så begynner jeg av en eller annen grunn å tenke på hva tallene var. Det pleier som regel å gå på autopilot og sitter i fingrene, men ikke i dag. Litt pinlig berørt slo jeg feil kode to ganger og turte ikke prøve en tredje. Måtte derfor be damen i kassa pent om varene kunne ligge der litt, mens jeg gikk inn i banken, som heldigvis er rett borti gata, for å ta ut kontanter. Enda godt dette var i bankens åpningstid.

Har opplevd det flere ganger før også dessverre. Mannen min bare rister på hodet av meg når det skjer. For har endt med at jeg har måtte komme bort på jobben hans å låne enten kredittkortet eller hans bankkort for å få betalt. Denne gangen sikret jeg meg litt ved å ta ut ekstra kontanter for å ha i helga. Heldigvis fant jeg koden til slutt og håper jeg ikke glemmer det igjen med det første. Er jo ikke det man legger i lommeboka...

En annen ting som er fryktelig irriterende er ikke å klare og konsentrere meg i et rom med flere mennesker. Det går rett og slett ikke. Hvert minste lille pip er nok til at jeg faller helt ut av det jeg holder på med. Merker det særlig godt etter at jeg begynte å jobbe 20% igjen. Må finne et rom for meg selv hvis jeg skal gjøre noe papirarbeid på jobb, eller gjøre det etter at barna er i seng her hjemme. Dersom jeg blir avbrutt, bruker jeg så lang tid på å finne tilbake til der jeg var i tankeprosessen. Jeg klarer ikke å gjøre noe konstruktivt hvis jeg har folk rundt meg.

Å rydde bort ting hjemme har jeg også blitt veldig god på. Særlig å legge ting på lure steder, slik at man kan være sikker på at man IKKE finner det igjen. Her veit også mannen veldig godt hva jeg snakker om. Har vel ikke tall på hvor mange ganger han spør meg hvor jeg har ryddet vekk ting, uten at jeg egentlig har noe godt svar på det. Har derfor i det siste sagt til mannen, så fort jeg har ryddet: "Dersom det er noe du ikke finner nå så ligger det enten der eller der", sånn før jeg glemmer det selv ;) Det er ikke bare bare å bo i et hus med et svimete ME hode + to barn som rydder der de ikke skal og ikke rydder der de skulle ha gjort det.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar