søndag 2. september 2018

En ny og hektisk hverdag.

Nå har det vært stille fra meg en god stund. Det har vært mye på tapetet den senere tiden. Flyttet i februar/mars. Det gikk heldigvis veldig bra med god hjelp fra nære og kjære. Jeg har hatt noen "off" dager innimellom, men formen er veldig mye bedre og stadig stigende. Som om jeg gradvis har klart å "balansere" kroppen igang igjen. Har dager med vond hals og verkende kropp, men det kommer nok av at jeg nå faktisk jobber 100% igjen.

Høres nesten for utrolig ut til å være sant, men jeg har faktisk kommet til det punktet nå. Jeg mistet AAP i april, da jeg jobbet 55% og dermed for mye til å motta en ny runde. Jeg spurte saksbehandler hvilke alternativer jeg da hadde. Fikk beskjed om å søke om sosialstønad. Planen var at jeg skule trappe mye radigere opp mot 100% jobb i mars 2019.

Jeg satte meg litt i tenkeboksen og funderte på hva jeg nå skulle gjøre. OM et halvt år skulle jeg tilbake i 100% jobb. Dette var i månedsskiftet april/mai. Jeg tok en skummel og drastisk beslutning synes jeg selv. Tok en prat med min arbeidsgiver og ble enige om at jeg skulle trappe opp til 80% ut mai mnd og begynne 100% i juni. Hvis jeg nå skulle prøve meg, var det faktisk bedre å gjøre det i juni, som er en mye bedre tid på året for min del med tanke på kropp og smerter, fremfor mars, kanskje etter en hard vinter. Dessuten skulle jeg ha ferie igjen hele juli, så ville da ha en hel mnd å komme meg på igjen etter jobbing hver dag i juni.

Sånn ble det og jeg har ikke sett meg tilbake. I skrivende stund er det 2. september og jeg har enda ikke vært borte EN dag siden jeg startet opp fullt igjen. Veldig stolt og fornøyd med å klare det. Jeg har likevel fått lagt opp ting litt annerledes på min arbeidsplass, slik at ikke arbeidsbelastningen blir like stor som før. Vi er nå to som deler på de samme oppgavene jeg før gjorde alene. I tillegg har jeg spart noen feriedager som jeg tar hvis jeg kjenner at behovet for et hvileskjær melder seg.

Uken som var, ble veldig hektisk da jeg var på jobb hver dag, men to av dagene var kurs dager. Der ble vi for det første sittende stille og jeg måtte konsentrere meg mye over lang tid. Det er langtfra optimalt. Satte seg skikkelig i ryggen, i tillegg til at jeg ble veldig sliten i hodet og surret og røret da mer enn normalt. Heldigvis har jeg mye galgenhunor og de rundt meg på jobb kan le med meg når jeg ikke henger helt med i svingene.


onsdag 7. februar 2018

Vinteren setter sine spor

Er travelt opptatt om dagen med jobb, barn, pakking og forberedelser til flytting. Det blir mye bæring av esker ol for å få tømt unna i eksisterende leilighet. Dette bærer kroppen preg av. Rent fysisk går det over all forventning men kjenner det i nakke og rygg i tillegg til at det er en smal sak å sovne på sofaen så fort jeg setter meg ned. Det er duket for en tur til kiropraktor om et par dager.

Et fenomen de fleste kjenner til er at vinteren setter sine spor i huden. For min del vil det si tørre hender og munnviker av en eller annen årsak. Hendene sprekker opp og blir såre og vonde. Noe av skylden legger jeg på at jeg har vært litt slapp med kostholdet i den senere tid og skeiet ut litt mye. Resten av skylden har nok den tørre luften, kulden, bæring og nærmest overdreven vask av hendene. Ja jeg er nok litt ekstrem der, da jeg jobber i barnehage og ønsker å pådra meg minst mulig infeksjoner.

Jeg er igrunnen mettet på vinter nå selv om det også har sin sjarm. Er veldig i flyttemodus nå og gleder meg til å bli ferdig. Dog det hadde vært deilig å prøve skiene litt til før vinteren er helt over. Utrolig godt at kroppen spiller såpass på lag for tiden.
Greit 10 års «jubileum» etter sykdomsstart det 😉

onsdag 17. januar 2018

Hva har skjedd med kroppen?

Jeg forundrer meg over hvor godt kroppen fungerer om dagen. Det har som kjent lavet ned store mengder snø de siste dagene her og vi har vært ute og måkt flere ganger om dagen, selv etter jobb. Likevel ser det ikke ut til at jeg får smellen jeg før har vært så vant til å få. Det kjennes faktisk ut som immunforsvaret er i ferd med å fungere mer som normalt. Kan fortsatt verke litt i kroppen, men det også er i mindre grad enn tidligere. Nå om dagen går det mye i jobb, rydding, daglig logistikk ifht å få barn på trening ol. Mindre søvn blir det også, like mye fordi det ikke ser ut til at behovet for søvn er like stort som det har vært og at dagene bare flyr forbi.

Krysser fingrene for at kroppen er i bedring og at formen holder seg stigende fremover. Skal snart flytte og trenger derfor all energi jeg kan få.

fredag 5. januar 2018

Forberedelse og pakking.

Det skal bli godt å flytte på seg nå. Mer plass og betale på noe som er sitt eget fremfor å leie.
Begynner nå i januar også å jobbe 55% (opp 5%) samtidig som jeg og barna så smått er igang med å rydde og kaste. Det er utrolig hvor mye man klarer å få plass til og jeg er spent på hvordan kroppen klarer hele prosessen denne gangen. Med mer jobbing, rydding, kasting, pakking, vasking, bæring osv. Godt jeg er så heldig å ha folk rundt meg som hjelper til etter beste evne. Hadde ikke klart meg uten. Krysser fingrene. Har ingen store planer denne helga så gode muligheter til å hvile innimellom.
Være flink og litt føre var så man ikke pådrar seg noen ubehagelige overraskelser.
God helg!!