Nå har det vært stille fra meg en god stund. Det har vært mye på tapetet den senere tiden. Flyttet i februar/mars. Det gikk heldigvis veldig bra med god hjelp fra nære og kjære. Jeg har hatt noen "off" dager innimellom, men formen er veldig mye bedre og stadig stigende. Som om jeg gradvis har klart å "balansere" kroppen igang igjen. Har dager med vond hals og verkende kropp, men det kommer nok av at jeg nå faktisk jobber 100% igjen.
Høres nesten for utrolig ut til å være sant, men jeg har faktisk kommet til det punktet nå. Jeg mistet AAP i april, da jeg jobbet 55% og dermed for mye til å motta en ny runde. Jeg spurte saksbehandler hvilke alternativer jeg da hadde. Fikk beskjed om å søke om sosialstønad. Planen var at jeg skule trappe mye radigere opp mot 100% jobb i mars 2019.
Jeg satte meg litt i tenkeboksen og funderte på hva jeg nå skulle gjøre. OM et halvt år skulle jeg tilbake i 100% jobb. Dette var i månedsskiftet april/mai. Jeg tok en skummel og drastisk beslutning synes jeg selv. Tok en prat med min arbeidsgiver og ble enige om at jeg skulle trappe opp til 80% ut mai mnd og begynne 100% i juni. Hvis jeg nå skulle prøve meg, var det faktisk bedre å gjøre det i juni, som er en mye bedre tid på året for min del med tanke på kropp og smerter, fremfor mars, kanskje etter en hard vinter. Dessuten skulle jeg ha ferie igjen hele juli, så ville da ha en hel mnd å komme meg på igjen etter jobbing hver dag i juni.
Sånn ble det og jeg har ikke sett meg tilbake. I skrivende stund er det 2. september og jeg har enda ikke vært borte EN dag siden jeg startet opp fullt igjen. Veldig stolt og fornøyd med å klare det. Jeg har likevel fått lagt opp ting litt annerledes på min arbeidsplass, slik at ikke arbeidsbelastningen blir like stor som før. Vi er nå to som deler på de samme oppgavene jeg før gjorde alene. I tillegg har jeg spart noen feriedager som jeg tar hvis jeg kjenner at behovet for et hvileskjær melder seg.
Uken som var, ble veldig hektisk da jeg var på jobb hver dag, men to av dagene var kurs dager. Der ble vi for det første sittende stille og jeg måtte konsentrere meg mye over lang tid. Det er langtfra optimalt. Satte seg skikkelig i ryggen, i tillegg til at jeg ble veldig sliten i hodet og surret og røret da mer enn normalt. Heldigvis har jeg mye galgenhunor og de rundt meg på jobb kan le med meg når jeg ikke henger helt med i svingene.
