Å være eller ikke være, med det gode været...

Det er helt utrolig hvordan været om dagen setter seg i kroppen, på en god måte. Nesten så man skulle tro man hadde gikt eller noe lignende, så vond som kroppen kan være både på vinterstid og på gråværsdager. Allmenntilstanden min nå og i vinter kan rett og slett ikke sammenliknes. Vel er jeg avhengig av mine timer med søvn, godt over hva som er normalt nå også, men likevel kjenner jeg antydninger til noe som kan minne om energi. Det er en god følelse. Jeg kan ta meg selv i å tenke at jeg faktisk kunne orket å tusle en liten tur. Noe som hadde vært fullstendig uaktuelt for noen mnd siden. Kroppen føles liksom lettere.

Må selvfølgelig være forsiktig med hva jeg foretar meg som alltid, men kjenner at jeg kommer meg fortere til hektene igjen og tåler litt mer på denne tida. Kan godt hende det henger ihop med den generelle trivselen også, i og med jeg er veldig glad i sol og varme. Hode og kropp henger jo ihop, så man kan ikke si at psyken ikke spiller inn på hvordan man har det i kroppen forøvrig.

Nå er det også kun noen uker til jeg og mamma tar med barna og drar ei uke på jentetur til Kreta (Rethymnon). Noe vi alle gleder oss veldig til. Feriemodus betyr at kroppen er roligere enn til vanlig, man lar alt bero og gidder ikke tenke på det man skulle ha gjort hjemme, men kobler av, nyter tilværelsen og lever i nuet. Det tror jeg er kjempesunt for en ME kropp. Jo mindre belastning på hjerne og kropp, jo bedre. Er glad jeg har evnen til å koble ut når jeg har muligheten til det.