Til ettertanke...

Jeg er vel litt i det lunet igjen i dag, her jeg ligger på sofaen. Ble oppringt fra kommunen her om dagen, med beskjed om at nytt handicapbevis var innvilget. Det er bra, med tanke på at de visstnok har blitt mye strengere på dette nå.

Da jeg dro ned for å hente det og kikket på det, stod det at det gjelder for 3 år. 3 år!!!!!

Man burde kanskje være fornøyd med det, for det er fint at man slipper å fornye hvert år, men det var som om det gikk et lite støkk i meg. Skal jeg trenge dette kortet i enda 3 år til?!! Er jeg sååå dårlig da?? Det er som om jeg daglig er innom noe fornektelse rundt sykdommen og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg selv har vært inne på tanken at: "Herregud Kristin, dette må jo sitte mellom øra. Ta deg sammen og kom igang". Hadde det bare vært sånn.

I det siste har jeg drømt veldig mye om hvordan jeg var før. Tenk at jeg var istand til å jobbe 100% i barnehage, trene og spille håndball + at vi har 2 barn som også skal følges opp.

Jeg drømmer stadig at jeg er ute og jogger. For en utrolig herlig følelse. Det er en av de tingene jeg nesten tror jeg savner mest. Det forbauser meg egentlig, for jeg var ikke sååå glad i det før, men gjorde det mer for å holde kondisen ved like. Føler at jeg flyr avgårde. Blir vel litt sånn at man vil ha det man ikke kan få og setter ikke pris på ting på samme måte før man mister det. Får ta til takke med den lille trimmen støvsugeren gir meg.

Da jeg la jeg meg på sofaen for å slappe av (klarer ikke alltid å sovne), så begynte jeg å se på bilder på tlf. Jo mer bilder jeg kikket på, jo mer begynte hodet å kverne. Nå er det snart jul, det meste er i boks. Alt av gjøremål er gjennomført. Mannen har shoppet litt mer julepynt, for å lyse opp i vintermørket. Så nå synes jeg selv at det er veldig koselig i stua vår. 

Julaften blir feiret med våre nærmeste, hjemme i egen stue, 1. Juledag går turen til Tønsberg med mer familie. Resten av jula er åpen for avslapping og evt annen julehygge.

Det går igjen mot lysere tider, om 3 mnd er det våren og noen mnd seinere går igjen turen til Corfu og sol og varme, som jeg aldri får nok av. Drømmen er å kunne vært der i 3-4 uker, så man virkelig fikk ladet batteriene til neste vinter. Men det gjenstår å se om lommeboka er enig når ferien skal bookes. Det er så nydelig å komme ned dit og etter noen dager kjenne energien smyge seg litt tilbake og man føler seg mer som et menneske igjen :-)