Må si det er en herlig følelse å se at jeg nå kanskje kan klare dette. Det går veldig sakte fremover, men kjenner at almenntilstanden er en helt annen nå enn den har vært de siste årene. Takket være, som tidligere nevnt, prioritert mye tid til hvile i forkant og etterkant av aktivitet.
Jobber også litt med å få opp fysikken/styrken i kroppen sånn smått for å føle meg litt bedre rustet generelt. Tåler litt lett statisk styrketrening om man kan kalle det det. Begynner i det små. Kondisjonstrening må jeg foreløpig være utrolig forsiktig med da det ser ut til å tappe meg mye mer for krefter enn lett styrke. Kan dog på gode dager tåle å gå mye ifht tidligere, som jeg også har vært inne på tidligere her.
Klarer også å følge opp barna ifht det de trenger nå, dog jeg påtar meg nok ikke noe ekstra. Tør rett og slett ikke med tanke på hvilke konsekvenser det kan få.
Det går hele tiden fremover, men veldig sakte. En skikkelig tålmodighetsprøve, men helt klart verdt det når man tenker på at alternativet er mye verre. Føler jeg nyter tilværelsen og lever igjen :-) Godt for både meg og barna. Også enklere etterhvert som barna blir større og litt mer selvhjulpne.
Skal holde dere oppdatert på fortsettelsen og beklager at jeg skriver litt i rykk og napp. Må liksom skrive på dager jeg føler jeg har et klart hode og klarer å konsentrere meg litt, for det er ikke hver dag ;-) Vi veit jo hvordan denne kognitive svikten opererer....
Så bra du føler at det går ganske greit, håper det varer :) Så får du kose deg som best du kan både på jobb og hjemme :))Og det er jo bedre å orke litt enn ingen ting, sånn prøver i alle fall jeg å tenke :)) Vi snakkes nok en dag om ikke så lenge tenker jeg :) Annebe <3
SvarSlett