De neste dagene forløp som normalt, men måtte ta smertestillende for å roe ned en intens verking i kroppen. Var på jobben på mandag og onsdag med vondt i hodet og bihuler i tillegg, men var overkommelig med endel paracet i kroppen. Fikk gjort alle de dagligdagse tingene, men alt var vondere, mye mer slitsomt enn det pleier og litt mer "tåkehode" enn normalt. Tyner meg muligens lenger enn jeg burde om dagen, men jeg "later som" og "glemmer" (fortrenger) litt at jeg har ME innimellom. Sikkert fordi jeg fungerer ganske greit for tida, til tross for div. småplager.
Har litt problemer med denne endometriosen også, som meldte sin ankomst igjen midt i uka. Ble nødt til å ta en tramadol da jeg skulle legge meg for kvelden. Heldigvis blir det lapraskopi (kikkhullsoperasjon) 6. okt. for å få kartlagt hvordan tilstanden er der. Nå en drøy uke seinere, føler jeg meg litt piggere igjen. Kulen under armen har begynt å krympe igjen også, så det var nok noe "lymfetrøbbel". Tegn på at immunforsvaret har hatt et eller annet å jobbe med.
Bihulene er også plagsomme for tiden. Det virker ikke som det er noe som hjelper for å få roet det helt ned. Tar rinexin og allergitabletter hver dag. Det hjelper noe, men kan virke som det er en pågående infeksjon jeg må få noe for, fremfor at det bare er det vanlige kroniske. Har vært sånn i ukesvis og henger sikkert igjen etter pollensesongen. Det at jeg plutselig får forstørrede lymfeknuter og føler at jeg har en infeksjon i kroppen, er vel også bare et lite "HALLO!!" fra kroppen's side. En liten advarsel om at jeg må ta det med ro. Er nettopp disse symptomene jeg hadde HELE tiden når jeg var sykere, men som nå dukker opp sterkere når jeg har gjort mer enn jeg burde. Verkingen er tilstede hele tiden, men er graden av det som varierer.
Sånn er livet og dette er man bare pent nødt til å forholde seg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar