Er litt tom i hodet om dagen. Litt sånn at jeg noen ganger føler meg veldig sliten, mens jeg i neste øyeblikk føler meg pigg og fin. Vanskelig å forklare. Styrer med så mye i hverdagen at dagene bare flyr avsted. Som regel synes jeg det er deilig å ha litt og holde på med, men har jo fortsatt denne ME'n selv om jeg er i stabil form, så kjenner litt på det. Samtidig kan man spørre seg: "Blir vi ikke alle litt slitne av hverdagens mas og kjas innimellom?". Jo helt klart. Kanskje ME'n faktisk begynner å brenne ut litt hos meg. Man kan jo drømme.
Ikke noe som hadde vært bedre enn det, men jeg kan fortsatt få snev av å "ramle ut" litt innimellom. Det skjer gjerne ved litt for mye fysisk aktivitet eller mye kognitiv "virksomhet". Men i en annen skala enn tidligere. Det er nok ingen rundt meg som merker det noe videre, men jeg kjenner det selv. Har dog blitt spurt ved et par anledninger om alt er i orden, hvor jeg veit jeg har svart diffust: "jada" eller "jeg tror det". Kan bli litt fraværende og svare litt ubesluttsomt, men skjønner selv at jeg rett og slett ser ut til å måtte få i meg noe sukker. Det pleier å hjelpe. Virker som jeg er veldig var på akkurat det om blodsukkeret synker litt. Har ikke diabetes eller noe sånt, men som dere med ME vet, har man jo alle mulige rare symptomer på alt mellom himmel og jord. Er mer enn en gang at jeg har blitt sjekket for nettopp diabetes ol. hos legen. Dette symptomet + litt mageting (lite matlyst og småkvalm) og verking i muskler og ledd er vel det jeg kan si fortsatt sitter mest igjen i kroppen. Innimellom dukker det også opp andre ting riktignok, men sånn til hverdags har det blitt mindre verking (fortsatt noe hele tiden, men i lavere styrke) og lite hodepine. Orker ikke ramse opp alle symptomer som fortsatt er tilstede eller ikke, men disse er det som har vært mest fremtredende for min del.
Jeg lærer heller aldri. Da jeg var avgårde nå for noen dager siden, reiste jeg for første gang med fly helt alene. Skummelt, men samtidig gir det en utrolig mestringsfølelse og en følelse av frihet å kunne dra på tur igjen uten å være avhengig av hjelp fra andre mennesker. Så mye bedre er formen min tross alt. MEN da jeg var fremme ville jeg selvfølgelig se mest mulig og satte igang med friskt mot og tråkket alene rundt i gatene i flere timer faktisk!!! Utrolig at jeg klarte det, men straffa kom etterhvert. Tror jeg har vært inne på det før, at jeg kan klare å gjennomføre de utroligste ting egentlig, men "straffen" kommer forsinket 1-2 dager etterpå. I og med jeg følte meg grei på dag 2 også så tenkte jeg at da tusler jeg litt i dag også. Det resulterte i at hele dag 3 stort sett ble tilbragt på hotellrommet. Sånn kan det gå. Heldigvis blir jeg ikke fullstendig sengeliggende lenger fordi jeg ikke har mange sånne "utskeielser" i året.
Hovedproblemet mitt er bare at jeg blir så veldig ivrig og da klarer jeg ikke å stoppe i tide. Det blir sånn at andre rett og slett må fortelle meg at nå er det nok, nå må du slappe av!!! Som om hjernen min går inn i en eller annen slags fornektelsestilstand ifht. sykdommen når jeg føler meg fin.
Det er også litt av grunnen til at jeg ikke er like aktiv her hele tiden. Når jeg føler meg grei i kroppen, vil jeg ikke ha så mye fokus på det som har med ME å gjøre. Jeg legger det litt til side, hvilket da fører til at bloggen også kommer i andre rekke.
Skal legge ut bilder fra "soloturen" ved en seinere anledning. Hadde veldig fint vær.
Ha en fin dag!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar