Sliten og ivrig på samme tid.

Ja man blir det....Mye som skjer og mye som skal mestres og gjennomføres. Ivrig som jeg veldig fort blir etter å kunne delta på det jeg ønsker, er det nok fort gjort å ta seg vann over hodet. Merker på kroppen at jeg må prøve å være veldig forsiktig nå. Ideelt sett burde jeg nok sett nøyere på hva jeg kan la være å gjøre...Kroppen er sånn for tiden at jeg klarer hele tiden å mobilisere så jeg faktisk får gjennomført alt jeg skal. Og glad for det. Men jo lenger tid det går, jo mer kjenner jeg det. Så det store spm er: er kapasiteten min nå god nok til å opprettholde dette "nivået" av arbeidsmengde på jobb og privat eller er det bare et spm om tid før jeg ligger strøken igjen....? Jeg er faktisk villig til å ta den risikoen for å se hva som skjer. Den som intet våger, intet vinner....!!