Etter kikkhullsoperasjonen.

Da er det et par dager siden jeg hadde lapraskopi (kikkhulls operasjon) for å se om jeg hadde endometriose. Jeg har tre små arr på magen. Har ikke kikket på de enda fordi plastrene enda sitter på, men de har gått inn i navlen med et kamera av hva jeg har forstått. I tillegg har jeg et hull på hver side av navlen.

De har blåst opp hele buken med gass, for å få bedre plass til å se. Det de fant var litt endometriose vev på min høyre side, som ble brent bort. På min venstre side hadde jeg noe sammenvoksninger på eggstokken, samtidig som den hadde vokst seg fast i bekkenet. Det samme hadde en liten del av tykktarmen gjort. Dette ble løsnet og fikset på, så nå skal alt fungere som normalt igjen. Veldig deilig å vite at de fikset det som var, når de først var der inne. Så slipper man en runde til seinere. Det var jo i utgangspunktet kun et inngrep for å kartlegge tilstanden.

Før inngrepet var jeg litt opptatt av å få pratet med anestesilegen med tanke på narkosen og evt. reaksjon osv. Jeg fortalte at jeg hadde våknet opp på intensiven etter bihuleoperasjon. Hun kikket i journalen min og fortalte at det som hadde skjedd var at jeg våknet og sovnet igjen. Sleit med å puste, men at de fikk luft i meg, så ikke noe problem sånn sett. Alltid greit å finne ut av hva som har skjedd, for dette har jeg lurt på helt siden den gangen. Var aldri noen som forklarte meg det ordentlig.

Jeg sa at jeg har også alkoholintoleranse som en diagnose, men veit av egen erfaring at jeg tåler noen ting som alle andre, mens enkelte ting får jeg veldig forsterket effekt av. Hun noterte seg dette.

Da jeg kom ned til operasjon og hadde ligget litt på benken mens de klargjorde, ble jeg plutselig skikkelig ør i hodet. Jeg kjente at jeg var klar mentalt, men skikkelig tåkesyn, pitrete og litt fjern i kroppen. Følelse av å være litt langt borte. Jeg spurte om de hadde begynt å sprøyte inn noe i veneflonen, for jeg følte meg så fjern. Da lo anestesi legen og sa: "Merket du DET? Ja nå skjønner jeg hva du mener". Det hadde vært en liten "dert" i slangen som de dyttet inn så lenge. Ble litt vittig. "Ja her skal det ikke mye til nei", sa de.

Etter operasjonen kom hun og pratet med meg igjen og jeg spurte hvordan det hadde gått etterpå med tanke på narkosen. Hun fortalte meg at jeg er utrolig vanskelig å få våken igjen etterpå. Jeg kan være ute av narkosen, men sover utrolig tungt, så har helt klart en veldig sterk respons på medisinene. Egentlig skulle jeg også fått med meg noe som heter oxy norm hjem (sterke smertestillende) i tillegg til vimovo og vanlig paracet, men det hadde hun strøket ut igjen, for var redd jeg kom til å slutte og puste om jeg tok dem.

Må si at smertene etterpå er ganske overkommelige. Første og andre dagen var verst, men klarte meg uten smertestillende hele dag 2 og fikk likevel gjort det jeg skulle. Tok kun litt til kvelden. Har ikke blitt så mye avslapping som jeg hadde håpet på riktignok, men det har ikke bydd på noe problemer. Det er egentlig smerten fra den resterende gassen som vandrer rundt i kroppen, som føles verst. Det setter seg skikkelig i skuldrene og skaper noen skikkelige bobler i buken. Når dette beveger på seg er det skikkelig ubehagelig. Kan ikke påstå at selve sårene plager meg noe i det hele tatt, annet enn at det naturlig nok er ømt og vondt å bøye seg fremover. Egentlig verst å ligge.

Nå gleder jeg meg bare til magen siger tilbake til normalen igjen, så man kan gjennoppta de daglige små øvelsene. Er i tillegg også veldig spent på hvordan magen føles i nærmeste fremtid.