En merkelig overskrift kanskje, men det beste jeg kom på sånn i farten. Kroppen føles veldig fin om dagen og det er utrolig deilig. Har også hatt overskudd til å gjenoppta litt lesing. Dette har jeg slitt veldig med, fordi konsentrasjonen har vært så elendig at jeg har "ramlet ut" etter å ha lest kun noen sider. Nå klarer jeg derimot å sette meg ned og kose meg med lesingen. Leste først ferdig en bok i jobbsammenheng som het: "Se barnet innenfra". Veldig nyttig og interessant bok, som gjør at man reflekterer litt mer over hvordan man er ifht. barna i barnehagen og alle barn generelt selvfølgelig.
Da denne var lest, fant jeg ut at jeg skulle gjenoppta lesingen av "Monstermenneske", som jeg også synes er en veldig bra bok. Den beskriver så godt livet med ME på mange måter. Jeg kjenner meg ikke like godt igjen i dette forfatteren skriver om angst i div. sammenhenger, men jeg har heller ikke det, så det har vel noe med det å gjøre. Jeg går jo på smeller jeg også, men ikke så alvorlige at jeg blir helt invalid i ukesvis lenger. TAKK OG PRIS FOR DET!!!
Hadde en tur til opp på Knabben med ei venninne nå på torsdagen. Denne gangen var målet med turen faktisk å gå på litt mer for å se hvordan kroppen min i nåværende forfatning reagerer på å presse seg. Det har jeg ikke gjort på flere år, men ville våge å ta sjansen.
DEN SOM INTET VÅGER, INTET VINNER!!!
Kjente jeg begynte å bli skikkelig sår i halsen allerede på vei oppover, fordi vi gikk på en del i bratte oppover bakker til å begynne med. Brukte 25 min opp denne dagen, i motsetning til 1 t da mann, barn og hund var med. Ble et par små stopp på veien opp for å hente igjen pusten.
Resultatet er så langt veldig oppløftende. Merket at jeg hadde vondt i kroppen resten av dagen og var sliten dagen etter. Vondt i halsen og verkende influensafølelse verre enn vanlig. Men det var som om det liksom ikke plagde meg likevel. Tror for det første at jeg tråkket oppover bakken på ren skjær vilje og utrolig motivasjon over å tenke at jeg endelig er på et sted i sykdommen hvor jeg er så mye piggere igjen. Det er en enorm motivasjon i seg selv. En følelse det er vanskelig å beskrive. Man går hele tiden med den lille påminnelsen i bakhodet at man KAN få seg en skikkelig smell/nedtur, men det har heldigvis latt vente på seg. Er veldig trøtt om dagen, men har vært flink til å komme meg tidlig i seng.
Altså: Kombinasjonen mer bevegelse, som gjør meg mer sliten, bidrar til at jeg blir utrolig trøtt, kommer meg i seng tidlig, sover godt om natta og har også gitt meg en ro og mer overskudd og konsentrasjon til å kunne slappe av med å sitte og lese en bok. Som i seg selv gir meg en indre ro....Kanskje litt rotete beskrevet, men blir som en god sirkel der hver ting hjelper på den andre. Jeg har jo slitt mye med å være sliten og trøtt i hele sykdomsforløpet (som alle andre ME'ere), men det at jeg ikke har fått brukt kroppen som jeg gjorde før, har bidratt til at jeg liksom ikke har klart å lande helt når jeg skal sove om kvelden og dermed hatt problemer med å sovne, med alt lite søvn medfører.
Kan ikke bli for ivrig når det gjelder bevegelse da, så jeg får holde meg til kanskje en gang i uka, hvis kroppen vil være med på det, så lenge det går. For regner med at når høsten kommer med kulde og mer regn, så blir det en helt annen dans. Tenker at man på en måte får bygd opp kroppen litt til vinteren med å få igang muskelmassen og kondisen så langt det lar seg gjøre. Kanskje denne vinteren kan bli litt bedre enn den forrige, som gjør at man føler seg enda litt bedre neste vår og sommer, som gjør meg ENDA mer skikket for neste vinter igjen osv....
Gjør også noen daglige SMÅ øvelser hjemme, for å holde muskler igang.
En ting er sikkert. MAN SKYNDER SEG LANGSOMT.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar