Uff man føler seg skikkelig teit, når man kjører rundt i disse doningene, men det får rett og slett ikke hjelpe når det kan gjøre tilværelsen så mye bedre. Da kan jeg heller bruke energien på familien, venner og jobb.
Har også tenkt noen ganger at folk kanskje synes det er rart at jeg trenger sånne hjelpemidler når jeg klarer å jobbe. Jeg trenger å jobbe det lille jeg klarer (20%) for å føle at jeg deltar litt i samfunnet, omgås mennesker og bevarer det mentale "intakt" ;-) Jobben og miljøet vi har der er utrolig viktig for meg. I tillegg er det et trygt miljø, hvor alle kjenner sykdommen min og veldig mange har kjent meg siden før jeg ble syk og veit hvordan jeg "egentlig" er. Dette gjør at jeg kan yte det som kreves, den tiden jeg klarer, uten å trenge og presse meg og jeg møter full forståelse for det. Noe som også gjør at jeg slapper av mer og ikke trenger å føle noe på om jeg må gå litt før en dag.
Ja jeg veit det....Jeg er utrolig heldig!!!! Tenk om alle hadde hatt det sånn på arbeidsplassen. Da tror jeg det hadde gjort det mye enklere for endel ME pasienter å komme tilbake i jobb.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar