Og dagene går.

Frokost. Dagens viktigste måltid :-)

Jeg tar meg selv i å tenke at jeg igrunnen egentlig har vært veldig aktiv i det siste, til meg å være. Malt, tømt klesskap, montert bokhylle, flyttet skap, sortert og kastet flere søplesekker med ting og tang, montert klesskap.

Med god hjelp av mannen selvfølgelig. Ryddet, ryddet og atter ryddet, i tillegg til å være på jobb 2 halve dager i uka. Er dette en formbedring tro, eller et blaff/adrenalinkick. Går liksom å venter på smellen, som ikke helt kommer....Heldigvis :-) Hviler mye innimellom alt jeg gjør, men kjenner underskuddet på søvn komme smygende.

For da jeg skulle stå opp i dag, følte jeg meg nærmest bevisstløs. Klarte liksom ikke å våkne ordentlig og brukte ca 2t. på å få til det jeg normalt hadde klart på 30 min. Når jeg vel kommer til meg selv igjen, så er jeg helt på nett igjen og alt kjennes greit ut.

Rare greier denne sykdommen her. Hvordan ting forandrer seg. Symptomer man kanskje hadde før har blitt svakere, mens andre ting har dukket opp istedet. I tillegg blir også ting forsterket. F.eks en ting som ikke er plagsomt, men merkbart, er hvor utrolig lett jeg får blåmerker. Aner ikke hvordan jeg har fått det heller.

Minicrosser ut - elektrisk rullestol inn.

Nå har jeg fått elektrisk rullestol. Byttet derfor ut minicrosseren, da det er unødvendig å ha begge deler. Tror rullestolen går under navnet "permobil". Utrolig god og myk å kjøre. Kjempefin til bruk i litt ulent terreng. I tillegg ser den litt mer snerten ut etter min smak. Skal også få nakkestøtte, speiler og "beauty boks" bakpå, men dette måtte etterbestilles. Skal også søke om henger til den, slik at man kan ta den med seg til byen, hvis man må kjøre for å komme til skogen, parker el. Lign med barna. Så slipper man å bruke opp energien sin der også.

Uff man føler seg skikkelig teit, når man kjører rundt i disse doningene, men det får rett og slett ikke hjelpe når det kan gjøre tilværelsen så mye bedre. Da kan jeg heller bruke energien på familien, venner og jobb. 

Har også tenkt noen ganger at folk kanskje synes det er rart at jeg trenger sånne hjelpemidler når jeg klarer å jobbe. Jeg trenger å jobbe det lille jeg klarer (20%) for å føle at jeg deltar litt i samfunnet, omgås mennesker og bevarer det mentale "intakt" ;-) Jobben og miljøet vi har der er utrolig viktig for meg. I tillegg er det et trygt miljø, hvor alle kjenner sykdommen min og veldig mange har kjent meg siden før jeg ble syk og veit hvordan jeg "egentlig" er. Dette gjør at jeg kan yte det som kreves, den tiden jeg klarer, uten å trenge og presse meg og jeg møter full forståelse for det. Noe som også gjør at jeg slapper av mer og ikke trenger å føle noe på om jeg må gå litt før en dag. 

Ja jeg veit det....Jeg er utrolig heldig!!!! Tenk om alle hadde hatt det sånn på arbeidsplassen. Da tror jeg det hadde gjort det mye enklere for endel ME pasienter å komme tilbake i jobb.

Skeiv nakke, rar i venstresiden og tur til kiropraktor.

Er ikke alltid like lett å vite hva slags overskrift som er mest passende for det man skal skrive. Sånn ble det denne gangen. Har slitt noe med nakken de siste årene. Fikk beskjed av kiropraktor at jeg nok har pådratt meg denne skavanken før jeg var ferdig utvokst. Nakken er rett og slett skeiv. På fredagen var jeg en tur hos kiropraktoren. Nakken verket som besatt og venstresiden var smålig nummen og pitrete. I tillegg til at det verket noe fryktelig helt fra nakken og ned i stortåa.

Han prøvde å få justert på nakken og venstre skuldra, men det satt visst noe skikkelig. Så etter å ha prøvd 3 forskjellige teknikker, fikk han endelig løsnet på det. Tror aldri jeg har fått så hard behandling der på de snart 6 årene jeg har gått der. Følte meg helt mørbanka og skikkelig verkete etterpå. Særlig nakken har vært skikkelig øm og er det fortsatt i skrivende stund. Det pleier å bli verre før det igjen blir bedre. Håper det blir bedre snart, for jeg kjenner at smertene går utover energien min på flere måter. Orker ikke å sitte for lenge stille, men prøvd å aktivisere meg litt for å få noe annet å tenke på. Det er jo ikke særlig smart når man er både trøtt og sliten i utgangspunktet. I tillegg er det slitsomt å ha smerter sånn generelt.

Da behandlinga var ferdig ble jeg teipet der jeg er mest plaget og sprayet med rikelig med en eller annen guffe a la tigerbalsam hvis ikke jeg tar helt feil. Fikk også beskjed om å ise ned når jeg kom hjem, hvilket var utrolig behagelig på en mørbanke nakke/rygg.

VONDT SKAL VONDT FORDRIVES, passer godt i denne sammenhengen....

Healing. Kan dette fungere??!!

I går prøvde jeg noe nytt. Jeg var hos en healer av alle ting. Min kjære svigermor har tipset meg om dette over lang tid, men jeg har liksom ikke helt tatt steget og bestilt meg time enda. Mitt syn på dette med healing er litt så som så, skal jeg være ærlig. Har allikevel alltid vært nysgjerrig på hva som egentlig finnes mellom himmel og jord. Jeg er nok av den typen som tror lettest på det man kan se og forstå. Samtidig tenker jeg at man ikke har noe å tape på og prøve det som prøves kan, når man har havnet i denne situasjonen. Utrolig hva tankens kraft kan gjøre med kroppen. 

For meg spiller det overhodet ingen rolle HVA som hjelper eller HVORDAN det gjøres, bare det hjelper!!!

Han sa jeg var veldig mottakelig og det er et godt utgangspunkt. Måtte legge meg på en benk med pledd over meg og slappe av, mens jeg fikk beskjed om å lukke øynene og se for meg bilder, som symboliserer div. ting. Han jobber på avstand og berører ikke fysisk i det hele tatt. I tillegg må man prøve å ha et så åpent sinn som mulig. I løpet av timen kjente jeg at jeg ble skikkelig varm i hele kroppen, samtidig som det pitret. Må jo si at jeg gjør meg noen tanker om hvordan i all verden det er mulig. Han snakket mye om å åpne opp energistrømningene i kroppen igjen, fordi det blokkeres eller går for sakte, hvilket gjør at ting ikke fungerer som det skal. 

Har hatt skikkelig vondt i nakken og ryggen i det siste. Han bevegde hendene litt rundt omkring i luften bak ryggen min og plutselig ble jeg skikkelig varm i de ømme og vonde musklene. Den varmen satt der i flere timer og når jeg våknet opp i dag føltes det mye bedre. Fortsatt vondt i nakken, men hjalp på noe av det muskulære. 

Han forklarte meg at man kan heale seg selv også ved å bruke noen av de "verktøyene" han ga meg. Blir som en slags meditasjon antar jeg. 

Jeg sitter overhodet ikke her og sier man skal tro på healing, for jeg er en skeptiker selv. MEN har man en kronisk lidelse så hvorfor ikke bare gi det en sjans. Man har jo ingenting å tape på det. For noen har det effekt, for andre ikke. Jeg har ivertfall kommet til det punktet at jeg prøver hva som helst for å kanskje få tilbake noe av det "gamle" livet mitt :-)

Elektrisk rullestol

Her om dagen fikk jeg brev fra NAV om at jeg får elektrisk rullestol til utebruk. For å få dette må man fylle ut endel skjemaer med behov og mål ++, sammen med ergoterapeut. I tillegg trenger man en erklæring fra lege.

Er veldig rart å søke om sånne ting, for jeg kan jo gå å beina mine, men har problemer med avstander, eller dersom det blir for mye bruk av beina, går jeg tom for krefter. Hadde en veldig hyggelig prat med legen min om dette og viktigheten av å ikke være redd for å benytte seg av de hjelpemidlene man kan, for å gjøre et beste ut av situasjonen. Det er bedre å komme seg ut blant folk og heller benytte hjelpemidler, selv om man synes det er aldri så flaut, fordi alternativet er så stusselig. Hva slags liv har man om man bare burer seg inne?

Spa behandling på blå resept?

I går var jeg og tok en spa behandling på hotellet her i Riga på morgenen. Det var rett og slett helt nydelig. Tok en behandling som innebar peeling på hele kroppen + hode, nakke og rygg massasje. Jeg har hatt rimelig vondt i nakken en stund nå og hadde håpet å få tatt en tur til kiropraktor før turen, men hadde ikke noe ledig, så det måtte vente. Har jo som jeg sikkert tidligere har nevnt (tåkehode og teflonhjerne, så husker ikke) skeiv nakke, hvilket igjen gjør at muskulaturen i skulder og nakke blir veldig anspent. Denne gangen var det såpass at venstre armen var nummen og prikket, så jeg hadde bestemt meg for at jeg måtte prøve en behandling.

Jeg fikk valuta for pengene. Dama må ha funnet alt som var av små og store spente muskler. Tok tak i nakken og dro i hodet. Nydelig følelse og det kjentes ut som alt slapp av smerter for et lite øyeblikk. Hele behandlingen med peeling (som er mer en bonus enn en nødvendighet) tok en klokketime.

Jeg fikk beskjed på forhånd av noen av de som hadde hatt behandlingen, at det kunne hende jeg ble sløv etterpå. Men jeg ble bare mye piggere. De verste smertene lettet og armen føltes igjen mer normal. Fikk fornyet energi og var klar for en ny dag i Rigas gater.

Dette fikk meg til å tenke. Tenk om alle som har kroniske smerter, som innebærer anspent muskulatur ol. kunne fått massasje på blå resept!!!!!!

Selv om det ikke kurerer plagene, så kan det jo gi folk en bedre livskvalitet ved å få litt "pause" fra de verste smertene for en liten stund.

Det går an å dra til utlandet med ME også :)

Akkurat nå i skrivende stund befinner jeg meg i Riga med en gjeng herlige kolleger :) Det har blitt mye tråkking i Rigas gater de siste to dagene, hvilket gjorde at jeg i dag var nødt til å kaste inn håndkledet både litt før og rett etter felles middag. Men det er helt greit. Man må bare lære seg til at man ikke får gjort noe med tilstanden sånn den er og heller glede seg over det man får gjort. Jeg har tross alt vært med på alt sammen med de andre siden vi kom ned i går og får dermed bare finne meg i å måtte legge meg under dyna tidlig i dag. Synes selv jeg har fått sett mye og møtt mange nye både hyggelige og rare folk. Også fått oss mang en god latter.

Er også så heldig at vi bor på et spahotell, som jeg jo må benytte meg av, med en veldig anspent og vond nakke. Så i morgen formiddag blir det behandling + detox og avslapping etterpå. Gleder meg skikkelig. Etterpå får man rett og slett bare se hva man orker og ta ting som det kommer. Hjelper mye bare å være omgitt av folk som gir en masse positiv energi.

Pass dere for energityver!!! Leste en bok som het energityver, tror jeg det var. Anbefalles. Gjør en veldig bevisst på hvilke mennesketyper man kanskje ikke har så godt av å være sammen med.

Kommer nok noen bilder fra turen her etterhvert også, for de som er nysgjerrige på det.

Oljemaling, ryddesjau, bihulebetennelse, nakkevondt og Riga tur.

Jada. Overskrifta er vel noe rar, men jeg er litt sliten om dagen, så har ikke orket å skrive så mye. Man prioriterer kreftene til bruk på familie, jobb, hus og hjem. Formen er veldig svingende for tida. I bunn og grunn så har jeg nok meg selv å takke for det. Var i bedre form igjen for 14 dager siden (tror jeg det var). Klarer ikke helt å huske det engang. Begynte å ta for meg et av rote rommene våre. Fikk kastet unna masse vi ikke brukte og veldig fornøyd med det. Da det var gjort ble jeg vel overivrig og gikk på et tre dagers maleprosjekt. Dvs. male alle lister i ene etasjen vår, som har stått ferdig grunnet i "bare" 10 år og ventet på de neste to strøkene.

I ettertid så kan man jo lure på hvor dum det går an å bli. ME og oljemaling i 3 dager i strekk er jo i seg selv ikke noen særlig god kombinasjon. Det gikk likevel over all forventning, dog jeg har vært småkvalm siden....

3 dagen med maling begynte jeg virkelig å kjenne det. Det er da man innser at man rett og slett har vært skikkelig dumdristig. Jada. Det stoppet brått der og jeg har hatt MER ENN NOK med å klare og jobbe det lille jeg pleier, for deretter å "svime av" på sofaen når jeg kom hjem. I kjølvannet kom det en skikkelig vond nakke (som er skeiv fra før), nummen i venstre sida av ansiktet og venstre armen.

Perfekt oppladning til Riga tur i morgen.

Men jeg skal på tur, så dro til legen i dag for å sjekke tilstanden. Nummenheten i armen kommer fra nakken med veldig stor sannsynlighet og en ny bihulebetennelse er et faktum. Det overrasker meg IKKE lenger.

Har helt klart hatt bedre dager, men har også hatt det mye værre. Så med div. medikamenter i bagasjen er jeg klar for tur med herlige jobbkolleger igjen. Gleder meg til å få lufta meg litt nok en gang :)