"I dag har du vært flink Kristin"...

Hjelm har jeg aldri kledd, men sikkerhet er viktig ;-)

Noen ganger overrasker jeg meg selv. Det som for andre kan høres banalt og veldig enkelt ut, er for meg mange ganger en stor prestasjon og kraftanstrengelse. Likevel velger jeg å skryte litt av meg selv for at jeg i går klarte å sykle 6-7 km sammen med eldste snuppa. Tenker at alt hjelper. Det som var mest moro, var at jeg for det første ikke hadde noe problemer med å orke og sykle. Det andre er at jeg ikke merket noe etterpå heller. Utrolig deilig følelse å kunne gjøre noe sånt uten å bli straffet for det etterpå. Samtidig er det helt "etter boka" når det gjelder meg på denne tida av året. Godt man kan ha litt "pauser" fra å bare føle seg sliten hele tida.

I fjor husker jeg at jeg på et tidspunkt orket å gå meg flere kveldsturer den samme strekningen. Pleier som regel å komme seg mer og mer i løpet av sommeren. Herlig tid og rart å tenke på at man da kan bli såpass mye mer redusert når vinteren igjen kommer.

Jeg nyter det så lenge det varer og kiropraktoren min sier til meg at jeg skal være flink til å rose meg selv for alt jeg klarer å gjøre. Så da gjør jeg vel det da!!!

Klapp på skuldra og alt det der....








Julie blir alltid strålende fornøyd når mamma'n har energi til å gjøre noe sammen med henne alene. Sykkelturen var på hennes initiativ.

Husets ve og vel lider vel dog litt under mine forsøk på å få tilbake litt fysikk. Prioriterer jo heller å komme seg ut for å få igang kroppen, enn å bruke den energien man har på huslige sysler. Enda godt jeg har en mann som både kan være "blomster Finn" ute, klarer å sette på støvsugeren og oppvaskmaskinen. Med god hjelp fra minstemann som ivrig dilter etter pappa'n sin når plenen skal klippes.

Litt verre med han i videoen under ;)