Noen ganger får ting rett og slett bare briste eller bære. Hva det ble kan jeg nok svare på i morgen, eller om en dag eller to.
Det har seg slik at jeg skulle på sommeravslutning med jobben på fredags kvelden. Ideelt sett burde jeg hatt en litt bedre oppladning til kvelden enn å ha ett barn hjemme med noen småprosjekter gående hele dagen, uten at jeg ser noe poeng i å utdype det noe videre her.
Egentlig hadde jeg tenkt å prøve meg på noe alkoholholdig for første gang på lenge, men kroppen ga meg en liten pekepinn på at det var best å la det være denne dagen.
Så kom lørdagen og turen gikk til bragernes torg for å prate med min barndomsvenninne Liv-Heidi, som jobber for Redd Barna, farter rundt i verden og bidrar til at forhåpentligvis flere og flere barn kan få gå på skole og i tillegg med utdannede lærere. (Du får arrestere meg hvis jeg sier noe galt Liv-Heidi)
Da vi var hjemme igjen ble det avslapping på sofaen til jeg skulle på sommerfest hos min gode venninne Karina. Der ble klokka ca 00.30 før jeg kom meg avgårde. Kjørte en gjeng til byen, før kvelden var over.
Skikkelig trøtt på morgenen i dag, søndag, men når mannen spurte om vi skulle ta dagen på tusenfryd med barna ville jeg jo også gjerne det. Dagen har fungert kjempebra, men NÅ er jeg skikkelig sliten og sår i halsen. Så får vi se om jeg var heldig denne gangen, eller om jeg blir liggende som et slakt igjen i noen dager.