Avledning, distraksjoner og tankerekker.

Merker at jeg har hatt litt mye å gjøre i det siste. Hodet er litt mer vimsete igjen enn det har vært på en stund. Som om jeg har litt for mange tanker og ideer i hodet på en gang og liksom ikke klarer å organisere ting i riktig rekkefølge. Jeg kan f.eks når jeg  lager middag, begynne med noe annet samtidig som ikke har noe med middagen å gjøre,  men som er nok til å distrahere meg såpass at det forsinker middagslagingen. Dersom jeg står og skjærer grønnsaker og skal kaste noe av det i søpla og oppdager at søpla er ganske full, går jeg ut med den og ser sikkert flere ting på veien som avleder meg eller som jeg bare skal ordne før jeg fortsetter på maten.

Som om jeg ikke evner å konsentrere meg om å gjøre kun den ene tingen om gangen. «Skal bare», fordi jeg tror det er effektivt å forte meg på vaskerommet og sette på en vask mens jeg venter på at noe skal koke. Det som ødelegger tidsperspektivet er alt det andre jeg også finner på, på vei til eller fra.

I dag skulle jeg bare legge en pose poteter i skuffen for å få bedre plass på kjøkkenbenken. Da jeg åpnet skuffen så jeg at jeg måtte flytte litt rundt på ting for å ordne plass. Løftet opp en pakke makaroni med bunnen ned!! Dermed måtte skuffen tømmes og tørkes, før alt ble puttet tilbake på plass. Inkludert potetene 😉 Hvilket resulterte i en liten forsinkelse...igjen!!

IBS og smørsyre (ghee)

Her er en svensk artikkel om IBS (irritabel tarm syndrom) og smørsyre (ghee)
http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=406&artikel=6818951

Leste i en tråd på Facebook at man visstnok enkelt kan lage det selv ved å varme opp meierismør på lav varme og sile av melkeproteinet som legger seg i bunnen som en hvit væske.  Den klare gule væsken er da ghee.

Fra 0 til 100 på 10 år?

I august neste år (2018) går jeg opp til 60% jobb ifølge planen. Det betyr at jeg ikke lenger vil kunne motta AAP (arbeidsavklaringspenger). Men jeg kan søke om en annen type stønad i inntil et halvt år etter at jeg har økt til 60%. Dette betyr at jeg i prinsippet er nødt til å trappe mye raskere opp til evt. 100% enn hva som regnes som «forsvarlig». På den annen side, hvem vet, kanskje  mestrer jeg det.

Jeg gjør meg endel  tanker rundt at jeg første gang ble syk høsten 2008 og kanskje i løpet av sent 2018 omsider er tilbake i full jobb. Da har det tatt 10 år av livet mitt!! Det har skjedd  mye på disse 10 årene, både på godt og vondt. Jeg har lært meg selv å kjenne på en helt ny måte. Jeg har blitt psykisk sterkere enn noen gang. Jeg er tryggere på meg selv, takler motgang på en mye bedre måte enn før, blitt mer selvstendig +++.

Tidligere har jeg sagt at jeg på en måte også faktisk er litt takknemlig for at jeg har blitt satt på en slik prøve som det kan være å bli syk.  Jeg tar ingenting for gitt lenger, for man vet ikke hva som venter rundt neste sving. Jeg setter mye mer pris på ting nå enn før. Alle ting folk gjør for meg og alt det gode livet har å by på. Jeg har så mange gode mennesker rundt meg som beriker livet mitt og jeg har ingen grunn til å klage.

Noen dager er selvfølgelig tyngre enn andre. Særlig  på denne tiden av året hvor kroppen ikke alltid er like samarbeidsvillig og man lett pådrar seg ting, men jeg er likevel takknemlig. Jeg har to friske jenter, jeg klarer å stå opp om morgenen og gå på jobb, jeg mestrer å følge de opp med lekser og aktiviteter og vi har det vi trenger. :-)