mandag 29. februar 2016
søndag 28. februar 2016
Fra aftenposten. Kronisk sykdom. Ikke til å dø av, men til å prøve å leve med.
Ny artikkel fra aftenposten, som en liten oppfølger til den forrige jeg la ut.
Også vel verdt å lese:
Kronisk-sykdom-Ikke-til-a-do-av_-men-til-a-prove-a-leve-med--Knut-Olav-Amas-8371517.html
Også vel verdt å lese:
Kronisk-sykdom-Ikke-til-a-do-av_-men-til-a-prove-a-leve-med--Knut-Olav-Amas-8371517.html
Artikkel i aftenposten. Verdt å lese
Faren til Helene, som jeg gikk på mestringskurs sammen med på Aker har skrevet denne artikkelen. Verdt å lese.
Kronikk-Adel-og-proletariat-i-norsk-helsevesen--Espen-Andersen-8349090.html
Kronikk-Adel-og-proletariat-i-norsk-helsevesen--Espen-Andersen-8349090.html
torsdag 25. februar 2016
Om å være "NAV'er".
Hva er egentlig definisjonen på å være en NAV'er som det kalles?
Jeg tenker at det er de som man mener snylter på systemet. Så er det endel mennesker som tar alle under en kam og sier at går du på NAV så er du en naver, ferdig diskutert. Uten å vite noe om bakgrunnshistorikken.
For de som så på God morgen Norge på mandag, så var det intervju med ME pasient Cathrine Eide Westerby (her er bloggen hennes for de som er interessert).
Jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som nok har tenkt litt i de baner tidligere. Rett og slett av mangel på kunnskap om hva NAV egentlig er, hva slags funksjon det har, og hvem som egentlig går dit.
Helt til jeg ble syk selv......
Så heldige vi er som har NAV. Det er ikke et sted jeg vil forholde meg til mer enn nødvendig, det må jeg innrømme, men å klare seg uten er heller ikke et alternativ. Det som gjør NAV slitsomt er papirmøller, kamp om å bli hørt og er man skikkelig syk og ikke har krefter til å ta opp kampen hvis man er uheldig å møte "feil" personer, så sitter man litt i saksa.
Jeg ønsker ikke noe mer akkurat nå, enn å igjen bli selvstendig og kunne jobbe normalt og selv bestemme hva jeg gjør til enhver tid. Slippe å levere meldekort hver 14 dag og være redd for at jeg har krysset en dag feil eller en time den dagen når det skulle vært den andre dagen istedet. Slippe å sende søknad hver eneste gang jeg drar til syden, noe som er veldig bra for helsa mi. Jeg har aldri fått avslag og jeg har alltid vært heldig med imøtekommende saksbehandlere, så ingen kritikk. Men jeg vil bare fungere som normale folk og styre hverdagen min fullt og helt selv.
Derfor har jeg fått et annet syn. Pr. nå så tar jeg meg ikke personlig nær av ordet "NAV'er" fordi jeg føler ikke jeg er en som snylter på systemet. Det er mulig andre tror det om meg, men ikke som jeg veit om. Og om de gjør det så er det fordi de ikke kjenner meg og historikken min godt nok og da er det heller ikke mennesker som påvirker livet mitt nevneverdig uansett, så da kan det være det samme.
Jeg mottar mine AAP penger og ser på det som min lønn for at jeg faktisk klarer å mestre min hverdag, gjøre de tingene jeg har avtalt og lever med mine daglige smerter, aktivitetsavpassede hverdag og alt annet det medfører og ha ME. Jeg har gått fra å jobbe 100% + håndballspiller på fritida, til sengeliggende ME pasient. Nå heldigvis på vei tilbake til livet igjen :)
Så lønna mi har jeg fortjent. Om den kommer fra KLP, NAV eller arbeidsplassen min!!!!!!
Jeg tenker at det er de som man mener snylter på systemet. Så er det endel mennesker som tar alle under en kam og sier at går du på NAV så er du en naver, ferdig diskutert. Uten å vite noe om bakgrunnshistorikken.
For de som så på God morgen Norge på mandag, så var det intervju med ME pasient Cathrine Eide Westerby (her er bloggen hennes for de som er interessert).
Jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som nok har tenkt litt i de baner tidligere. Rett og slett av mangel på kunnskap om hva NAV egentlig er, hva slags funksjon det har, og hvem som egentlig går dit.
Helt til jeg ble syk selv......
Så heldige vi er som har NAV. Det er ikke et sted jeg vil forholde meg til mer enn nødvendig, det må jeg innrømme, men å klare seg uten er heller ikke et alternativ. Det som gjør NAV slitsomt er papirmøller, kamp om å bli hørt og er man skikkelig syk og ikke har krefter til å ta opp kampen hvis man er uheldig å møte "feil" personer, så sitter man litt i saksa.
Jeg ønsker ikke noe mer akkurat nå, enn å igjen bli selvstendig og kunne jobbe normalt og selv bestemme hva jeg gjør til enhver tid. Slippe å levere meldekort hver 14 dag og være redd for at jeg har krysset en dag feil eller en time den dagen når det skulle vært den andre dagen istedet. Slippe å sende søknad hver eneste gang jeg drar til syden, noe som er veldig bra for helsa mi. Jeg har aldri fått avslag og jeg har alltid vært heldig med imøtekommende saksbehandlere, så ingen kritikk. Men jeg vil bare fungere som normale folk og styre hverdagen min fullt og helt selv.
Derfor har jeg fått et annet syn. Pr. nå så tar jeg meg ikke personlig nær av ordet "NAV'er" fordi jeg føler ikke jeg er en som snylter på systemet. Det er mulig andre tror det om meg, men ikke som jeg veit om. Og om de gjør det så er det fordi de ikke kjenner meg og historikken min godt nok og da er det heller ikke mennesker som påvirker livet mitt nevneverdig uansett, så da kan det være det samme.
Jeg mottar mine AAP penger og ser på det som min lønn for at jeg faktisk klarer å mestre min hverdag, gjøre de tingene jeg har avtalt og lever med mine daglige smerter, aktivitetsavpassede hverdag og alt annet det medfører og ha ME. Jeg har gått fra å jobbe 100% + håndballspiller på fritida, til sengeliggende ME pasient. Nå heldigvis på vei tilbake til livet igjen :)
Så lønna mi har jeg fortjent. Om den kommer fra KLP, NAV eller arbeidsplassen min!!!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)