Så enkelt kan det gjøres...Tips tas imot med takk!!

Som jeg har vært inne på tidligere, prøver jeg å begrense gluten inntaket mitt. Orker ikke å fokusere på å kutte det helt ut, men jo mer jeg unngår å få i meg av dette "limet", jo bedre er det for tarmene.

Har lagd både eplekake, rundstykker og flere andre ting, hvor jeg har prøvd å gjøre det så enkelt som mulig for meg selv. Jeg har ALDRI vært glad i å stå på kjøkkenet, så for at det skal føles overkommelig og ikke tappe meg for energi, går jeg for enkleste løsning. Dvs. fra bunnen, men så lette oppskrifter som mulig og bytter bare ut hvetemelet med jyttemel (som er naturlig glutenfritt). Dette fungerer kjempebra. Deigen / røra oppfører seg litt annerledes. Den henger sammen, men ikke seigt, som når man bruker hvetemel. Jeg opplevde likevel ikke at det gjorde det noe vanskeligere. I tillegg blir det luftigere f.eks rundstykker, jo seigere man klarer å ha deigen når man baker ut.

Det er bare et problem, med dette. Jyttemel er mer enn 5 ganger så dyrt som vanlig hvetemel og fås i 700gr pakke, kontra hvetemel på 1 kg. Synd at det skal være sånn.

Sikkert mange hobbybakere- og kokker der ute som har gode løsninger på denne fronten. Dette er definitivt ikke min sterke side, men man gjør så godt man kan. Dersom det er noen som sitter på enkle, gode og luftige glutenfrie oppskrifter, tas det imot med takk.

Hvordan det å gå til badet kan være verre enn å løpe maraton.

Dette omhandler en lege som selv ble rammet av ME, etter at en pasient med lungebetennelse hadde hostet på han. Denne legen var en meget aktiv idrettsutøver med brunt belte i judo, var tidligere kaptein på det nederlandske land hockey landslaget, konkurrerte både i triatlon og maraton.

Han ble veldig syk. Det tok han 12 timer å komme seg etter å ha gått....fra soverommet til badet!!!

Smertene i beina var verre enn etter de verste fysiske anstrengelsene han hadde vært igjennom. Han begynte å ta blodprøver av seg selv både før, under og etter denne anstrengelsen. Resultatet er overraskende og interessant.

Melkesyrenivået før anstrengelsen var normal (1.6), etter 5 min hadde den økt som forventet (til 8.0), mens den 30 min etterpå hadde økt enda mer( 11.8). Den siste økningen var overhodet ikke forventet.

Det vil si at:
a) Vink (som mannen heter) har overanstrengt musklene sine så mye at de fortsatt prøver å kvitte seg med melkesyre 30 min etterpå.
b) Muskelcellene hans var så dårlige på å fjerne melkesyre at de ikke engang 30 min seinere hadde klart å kvitte seg med det.
c) Begge deler.

Han forklarte at de fleste profesjonelle idrettsutøvere gir seg lenge før de når de samme nivåene, selv når de virkelig tar seg helt ut.

DERFOR mener han utifra studien på seg selv, at det kan være verre å gå til badet, enn det er for en frisk person å løpe maraton.

Han målte også nivåene sine når han spiste et måltid før anstrengelsen (ved å gå til badet). Dette gjorde det enda verre. Dvs. muskelsmertene og svakheten varte lenger og det tok i tillegg enda lengre tid å kvitte seg med melkesyra. 55 min. totalt.

Selv om dette kun er et studie gjort på en person, er funnene interessante.

Verdt å lese. Innlegget finner dere HER

Om behandling og smerte

Har sikkert vært inne på dette mang en gang før, men det med å huske ting er noe av det jeg sliter med og er også endel av sykdomsbildet. Selv om jeg ikke alltid kan skylde på tilstanden.

Det jeg skulle si er, at jeg pr nå ikke foretar meg så mye hva angår behandlinger og medisiner ifht ME'n. Er ikke noe konkret behandling for det uansett, men det jeg gjør er at jeg går til kiropraktor ca 1 gang i mnd, for å få løsnet på div. ting + at jeg går på de faste allergitablettene, rinexin for bihulene, probiotika og magnesium. Har i tillegg endel ting for periodiske plager, men lite fast heldigvis.

Jeg blir alltid anbefalt å bevege litt på meg etter behandlingene hos kiropraktor, men i og med det ikke alltid er forenlig med min dagsform, prøver jeg om ikke annet å få gjort litt hjemme etterpå. Så jeg ikke legger meg ned og stivner helt. For å få best mulig effekt av behandlingen er dette en av flere faktorer. Andre ting er at man har spist før man drar dit, drikker vann etterpå og gjør øvelsene som anbefalles. Jeg må ærlig innrømme at jeg synder mest ifht å huske og gjøre øvelser, når man ikke har plagene. Glemmer bort det hele litt og det er dumt.

Noe jeg har erfart og brent meg på et par ganger er at jeg ALDRI bør ha behandling før noe annet, som f.eks jobb ol. Har en tendens til å bli litt "tåkete" i hodet etter behandling, får symptomforverringer av ymse slag og det er ikke forenlig med jobb for min del. Blir veldig verkete i kroppen. KAN bli litt satt ut. Skjer ikke hver gang det, men man veit aldri når. Dessuten er min erfaring at jeg har en lavere terskel ifht stress og annen påvirkning rett etter behandling. Hvorfor det er slik, veit jeg ikke. Sikkert mange som ikke kjenner seg igjen, men for meg er det sånn.

Jeg sa til kiropraktoren når jeg var der nå sist, at i perioder, som nå, f.eks når kroppen føles litt småstressa, man er anspent, bihulene er vonde osv, tåler jeg mindre fysisk smerte. Alt av klemming, "knekking" og trykking på ømme punkter føltes helt ekstremt denne gangen, i motsetning til andre ganger hvor jeg ikke gjør så mye av det. 

Sånn kan det være i hverdagen også. Noen ganger gjør det så vondt å slå bort i noe, mens det andre ganger ikke påvirker meg. Som om smerteterskelen forandrer seg eller følelsen i huden varierer. Alt er bare ømt og vondt i perioder. Litt vanskelig å beskrive, men har skjønt at det ikke er et ukjent fenomen. 

For å se litt humoristisk på det hele, synes jeg denne var litt fin.

Rare kropp....

Da vi var på hyttetur med jobben forrige helg (10-12 sept), merket jeg da jeg våknet opp på lørdags morgenen, at jeg hadde en skikkelig øm, kul under armen. Tenkte først at det var en betent hårsekk el. lign. Formen var grei sånn ellers, men  kunne vært piggere.

De neste dagene forløp som normalt, men måtte ta smertestillende for å roe ned en intens verking i kroppen. Var på jobben på mandag og onsdag med vondt i hodet og bihuler i tillegg, men var overkommelig med endel paracet i kroppen. Fikk gjort alle de dagligdagse tingene, men alt var vondere, mye mer slitsomt enn det pleier og litt mer "tåkehode" enn normalt. Tyner meg muligens lenger enn jeg burde om dagen, men jeg "later som" og "glemmer" (fortrenger) litt at jeg har ME innimellom. Sikkert fordi jeg fungerer ganske greit for tida, til tross for div. småplager.

Har litt problemer med denne endometriosen også, som meldte sin ankomst igjen midt i uka. Ble nødt til å ta en tramadol da jeg skulle legge meg for kvelden. Heldigvis blir det lapraskopi (kikkhullsoperasjon) 6. okt. for å få kartlagt hvordan tilstanden er der. Nå en drøy uke seinere, føler jeg meg litt piggere igjen. Kulen under armen har begynt å krympe igjen også, så det var nok noe "lymfetrøbbel". Tegn på at immunforsvaret har hatt et eller annet å jobbe med. 

Bihulene er også plagsomme for tiden. Det virker ikke som det er noe som hjelper for å få roet det helt ned. Tar rinexin og allergitabletter hver dag. Det hjelper noe, men kan virke som det er en pågående infeksjon jeg må få noe for, fremfor at det bare er det vanlige kroniske. Har vært sånn i ukesvis og henger sikkert igjen etter pollensesongen. 

Det at jeg plutselig får forstørrede lymfeknuter og føler at jeg har en infeksjon i kroppen, er vel også bare et lite "HALLO!!" fra kroppen's side. En liten advarsel om at jeg må ta det med ro. Er nettopp disse symptomene jeg hadde HELE tiden når jeg var sykere, men som nå dukker opp sterkere når jeg har gjort mer enn jeg burde. Verkingen er tilstede hele tiden, men er graden av det som varierer. 

Sånn er livet og dette er man bare pent nødt til å forholde seg til.

Den gang da...Ut på tur.

Alltid like hyggelig på tur med jobbgjengen. På torsdag dro vi opp til Lifjellstua (Bø i Telemark). Fredagen hadde vi planleggingsdag der oppe, hvor vi lærte mer om temaet: "å se barnet innenfra" (fra en bok vi har lest) og noe som kalles trygghetssirkelen. Veldig interessant.

For min egen del er det interessant å se hvor jeg er fysisk denne gangen, kontra når vi var her for to år siden. Den gang lå jeg på en sofa med teppe over meg og sovnet flere ganger, klarte ikke å følge så godt med og var i en helt annen fysisk og kognitiv forfatning. 

Denne gang hadde jeg overhodet ingen problemer med å sitte 6 t sammen med de andre på en stol. Med innlagte pauser for alle selvfølgelig. Man blir litt sliten på slutten av en sånn dag, men det blir jo friske folk også. 

Etter planleggingsdagen, slappet vi av, skravlet og hadde det veldig hyggelig resten av kvelden. Det jeg liker best ved å dra hit, er at alle er samlet under ett tak. Sosialt og trivelig.
Takk for turen!!!

Å forstå en "kræsj".

På en internasjonal ME gruppe på facebook, fant jeg denne visuelle forklaringen på energibruk og hva som skjer hvis vi bruker for mye og "kræsjer". Hvorfor vi gjør det.

http://sweetbriarsisters.com/blog/cfs-awareness-understanding-crashes/#comment-959